Facebook gleder seg ikke på mikrofonen din. Sannheten er mye skummel

unplugged

AvJack Busch

Sist oppdatert den6. november 2017

Nok en gang, den utmerkede podcasten Svar alle er sovetails med et tema som er nært og kjært for vårt hjerte her på groovyPost: Facebook-personvern. I deres siste episode takler Alex og PJ et hett tema: Spionerer Facebook på deg?

Lytter Facebook spesifikt til deg gjennom mikrofonen din og viser du annonser basert på samtalene dine?

Episoden er utmerket, og jeg anbefaler deg å høre på hele saken. Vertskapet for showet synes at de kommer med et definitivt svar som samsvarer med Facebooks offisielle svar: Nei, absolutt ikke.

Men selv da har de problemer med å overbevise folk som deg og meg - og kanskje til og med seg selv - om at Facebook ikke virkelig lytter til.

Det jeg hørte som umiddelbart fikk meg til å ville dele episoden med dere alle, er dette:

Et av de sterkeste argumentene som Facebook og Google og Apple og Microsoft ikke avlytter på lydsamtalene dine via telefonen, er at de ikke trenger det. Fordi metodene deres for å spore deg ellers er så dingsomme, at det er det

bedre enn om de hørte på samtalene dine.

Jeg vil forklare noen av teknikkene deres litt. Men jeg vil fortelle deg at det var litt irriterende å høre det, men til slutt ikke egentlig overraskende. Det er alt jeg antok og godtok at de gjorde. Avsløringen er at med alle disse samlede dataene om meg og deg, kan de gjøre det bedre enn å avlytte oss. De kan nesten lese tankene våre. Eller i det minste algoritmene kan.

Husk at nyheter om når Target gjettet en manns tenåringsdatter var gravid før noen andre i husholdningen visste det?

Det var for fem år siden. Teknologien har bare blitt bedre siden den gang. Og teknikkene og programvaren vi kjenner til er bare toppen av isfjellet. Bransjens evne til å samle inn mer og mer data om deg og analysere og analysere som mer og mer nøyaktig og intelligent vokser hver dag.

Den uhyggelige, spot-on superrelevante karakteren til annonsene er bare algoritmene som gjør en utmerket jobb.

Det er ikke magi. Det er ikke spionasje. Det er vitenskap og ingeniørfag.

Som et eksempel, her er et raskt høydepunkt fra episoden om den mest kjente sporingsmetoden Facebook bruker.

Facebook Pixel sporer aktiviteten din rundt på nettet

Vi antar alle at Facebook følger oss nøye når vi er logget inn. Men hva med når vi bare surfer rundt på nettet? Det viser seg at de også ser der. Hvordan? En av måtene er med Facebook Pixel, en bitte liten sporingskode som webutviklere installerer på deres hjemmeside. Denne Facebook Pixel er praktisk talt allestedsnærværende på nettet, og den kan fortelle Facebook mye om surfevanene dine. Den forteller dem hvilke sider du så på, hvor lenge du så på dem, når du så på dem, hva slags enhet du så på dem fra og fra hvor du så på dem (f.eks. klokken 09:30 fra kontoret på den mobile enheten din eller klokken 02.00 hjemmefra på laptop).

Måten Facebook-piksel fungerer på er at den legger et lite bittesmelt 1-pikselbilde på en webside, ledsaget av litt Javascript-kode. Dette bildet er vert på Facebook.com, slik at Facebook kan se når enheten din får tilgang til serveren deres for å laste ned bildet. Gitt, alt de ser er IP-en. Men det er en ganske enkel øvelse å knytte IP-en til en av kontoene du har logget på. Hvis du har logget deg på Facebook med den IP-en, så bingo. Hvis du er logget inn på Google-kontoen din fra denne IP-en og Facebook kjenner e-postadressen din, så vet de at det er deg.

Statstellere har jobbet på denne måten i mange, mange år. Dette har ingenting å gjøre med informasjonskapsler, og du kan ikke forhindre at den går inkognito eller bruker privat surfing. Bruker en VPN for å anonymisere nettaktiviteten din kan kaste dem fra duften din, så lenge du ikke logger deg på noen kontoer med din nåværende IP. Uansett, så lenge enheten din får tilgang til Facebook.com, er det en god sjanse for at Facebooks datobots kan finne deg.

Her er et utdrag fra podcasten der de snakker med Antonio Garcia Martinez, en tidligere Facebook-utvikler som var bestefaren til Facebook Pixel.

ALEX: Så han ønsket å finne ut en måte å fortsette å spore folk etter at de forlot Facebook. For å kunne se hva de gjorde over hele internett. Og så utviklet han denne tingen som nå heter Facebook Pixel, og den er installert på millioner av nettsteder. Så når du går til et av disse nettstedene med Facebook Pixel på det, ser det på hva du gjør og rapporterer den informasjonen tilbake til Facebook. Den kan se hvor lenge du drikker på en bestemt webside, den kan se om du kjøper noe, den kan se om du legger noe i handlekurven din på en webside og bestemmer deg for å ikke kjøpe det. Det er på samme måte som et internettovervåkningskamera.

PJ: Skjønt, det er derfor, som, når du ser på et par sko eller hva som helst - det følger deg rundt på Facebook.

ALEX: Det følger deg rundt på internett. Ikke sant. Det er denne appen jeg bruker kalt Ghostery som viser deg om Pixel er på et nettsted du besøker. Og det vil også vise deg alle de andre annonsesporerne som er på dette nettstedet. Som, hvis du går til New York Times nettsted, kan det være 30 eller 40 av disse trackerne.

PJ: Som en gang det er en annonse, må du i utgangspunktet ta bilde av 30 eller 40 som nyttige vennlige salgsmedarbeidere som å følge deg rundt i butikken–

ALEX: (ler)

PJ: – prøver å gjette hvor mye penger som er i lommeboka, som, gjette på like vekt og alder og liker å være som, “Åh, han så på genseren med hette, å herregud, OK, OK, skriv det ned, skriv det ned, han liker no.”

Her er det jeg vil legge til om dette: dette handler bare om Facebook Pixel. Facebook Pixel er noe nettutviklere frivillig legger ut på nettstedet sitt for å hjelpe dem med sine egne Facebook-annonsekampanjer. Det er sannsynligvis flere titalls andre måter som Facebook kan kryssreferere nettstatistikk for å bygge en mer detaljert profil av deg. Det er liksom om Facebook hadde et bittelitt spionkamera på alt i verden som var blått. Så lenge noe blått var i rommet, kunne de se på.

Prøv det. Gå til hvilken som helst webside og se sidekilden. Ctrl + F for “facebook.com” og se om det dukker opp noe, spesielt bilder eller andre HTML-koder med “src”.

Hva annet, Facebook?

Jeg har ikke tenkt å oppsummere hele podcast-episoden her, men du bør absolutt lytte til den. Noen andre emner de dekker:

• Facebook (og andre teknologiselskaper) kjøper personopplysninger om dine offline aktiviteter fra selskaper som Equifax og lysere meglere. Disse meglerne kjøper også informasjon eller direkte egne lojalitetskortprogrammer for steder som dagligvarebutikker, restauranter osv.
• Facebook samler inn data fra dine venner og kontakter for å bygge en profil av deg. I noen tilfeller kan de til og med vise deg annonser basert på kontaktenes profil.
• Facebook kategoriserer deg basert på hva de vet om deg. Du kan se dette ved å gå til Facebook-annonseinnstillingene og klikke på Din informasjon fanen og deretter klikke Dine kategorier.

Jeg vil si at siden "Dine kategorier" er ganske uskyldig og faktisk slags unøyaktig. De fikk meg med de enkle greiene, men jeg vet ikke at jeg er det veldig liberal eller a hyppig reisende. All resten av informasjonen her kan du skaffe deg bare fra mine groovyPost-artikler.

Det som mer angår meg, hypotetisk, er de underliggende dataene som Facebook - og alle andre selskaper - har om meg. Bransjen har så mange stykker av puslespillet, og så mange måter å sette disse brikkene sammen på, det skulle være nei overraske at de vet mer om oss enn vi er klar over og kanskje vet ting om oss som vi ikke en gang vet om oss.

Akkurat nå er det ganske godartet. Det hele er bare data som mates inn i en enorm algoritme. Det er ikke som Mark Zuckerberg personlig vet noe om meg eller bryr seg. Faktisk vet ikke utviklerne nøyaktig hvordan inngangene blir til output.

Men forestill deg dette.

Se for deg at noen hacket noe datasenter og fikk alle disse rå data fra hver Facebook-bruker - alt det som Facebook Pixel vet om deg. Og hva hvis Wikileaks eller noen legger den inn i en fin søkbar database. Du skriver inn et navn, og du sorterer etter "besøkte nettsteder" eller "kjøpshistorikk", og du finner en haug med ting du ikke har noe å vite om. Du kan finne ut hvordan Facebook kategoriserer noen og hvorfor. Du kan finne ut hvem noen vet og hvor ofte de kontakter dem.

Selvfølgelig vil mye av disse dataene ha en tvilsom stamtavle. Men det reiser spørsmålet. Og det ville være der ute for vennene dine, fiendene dine, familien din, arbeidsgiverne, kreditorene dine, rettshåndhevelsen osv. å se. Og plutselig ville du være den som svarer på spørsmål om dataene.

Var du virkelig søker på nettet etter skilsmisse advokater?

Hvorfor kjøpte du den boken om spilleavhengighet?

Er du et skap Baltimore Ravens-fan?

Jeg mener ikke å være alarmist. Og faktisk har jeg ingen umiddelbare planer om å endre min online oppførsel. Det har jeg ikke planer om slett Facebook-kontoen min når som helst snart. Likevel spår jeg at vi vil snakke om dette mye mer de kommende årene.

Eller i det minste håper jeg at vi blir det.

Hvordan føler du deg for big data-annonseringsteknikker og personvernkonsekvenser? Visste du alt dette allerede? Tror du det er en trussel? Del tankene dine i kommentarene.