Første kommentar fra filmskapere om Bergen film: Imponerende ytelse!
Miscellanea / / March 02, 2022
Filmen 'Bergen', som forteller livshistorien til Bergen, som ble kjent som 'smertens kvinne', som satte sitt preg på en periode, har premiere 4. mars. Den første kommentaren til Bergens film, som huskes for sitt imponerende liv, kom fra mesterfilmforfattere.
hovedroller Farah Zeynep Abdullah, Erdal Besikcioglu og Tilbe Sarandelt av 'Bergen' til direktørstolen Mehmet Binay og m. Caner Alper sitte ned scenario Yildiz Bayazit og Sema Kaygusuz han skrev det. Dine smerter kvinneDen handler om livshistorien til sangeren Bergen, kjent som I. 'Bergen' første kommentar til filmmesteren filmforfattere Şenay Aydemir, Müjde Işıl, Atilla Dorsaykom fra Tunca Arslan og Uğur Vardan.
Atilla Dorsay
"HØYT NIVÅ AV skuespill"
Atilla Dorsay, som skrev verk om film, uttalte at han var imponert over opptredenen til Farah Zeynep Abdullah, som ga liv til Bergens karakter i filmen, «Etter Dilberay kom 'Bergen'. Så vi så en annen film om å være en smertefull kvinne. Den første hadde en atmosfære av ekstrem melodrama. Denne filmen startet slik, men den endret seg gradvis. De leverer den uheldige og uheldige dramatiske historien om 'Bergen' ganske vellykket. Det er en lang film, men vi har et eksemplarisk liv foran oss. En historie om det økende mannlige problemet i vårt land... Hans viktigste funksjon er at han gir sterke og veldig smertefulle leksjoner om kvinnemord. Skuespill er på topp. Jeg likte virkelig Farah Zeynep Abdullah"
Evangeliet Isil
"VEIEN SER ÅPEN PÅ BOLGEkontoret"
Forfatter Müjde Işıl om filmen, «Bergens livshistorie er fortalt med imponerende skuespill. Farah Zeynep Abdullah sang sangene selv og portretterte karakteren hennes etter følelse. Erdal Beşikçioğlu spilte med suksess den urolige mannen som gjør kjærlighet til en myr av hat. Forklaringen på Bergens overgivelse av seg selv til en mann med farens traumer styrket grunnlaget for scenariet. Å fremheve en omvendt "migrasjonshistorie" fra et vinterhage til arabesk sang i stedet for en historie om stigning fra null og ikke tendens til agitasjon, økte filmens følelser. Filmen ser åpen på billettkontoret" sa.
Senay Aydemir
"DE UTFORSKER IKKE BERGENS SMERTE"
Filmkritiker Şenay Aydemir sa: «Bergens livshistorie kan leses sammen med mange stadier av Tyrkias transformasjonsprosess fra 60- til 90-tallet. Det er vanskelig å si at skaperne av filmen benyttet denne muligheten godt. De er forsiktige med å utnytte Bergens lidelser. På den annen side kan man si at det er laget en historiemal for biografifilmer i Tyrkia. Denne filmen er en av de beste implementerne av den malen" han sa.